I mer enn 700 år har Oslo Hospital vært
synonymt med helse og helbredelse

Allerede i 1290 etablerer fransiskanermunker et kloster på den sentrale tomten i Gamlebyen. Nesten 250 år senere, i 1538, beordret imidlertid Kong Christian 3. Oslos borgermester om å ta over fransiskanerklosteret for å gjøre det til byens sykehus. Med det blir stiftelsen Oslo Hospital etablert og helt frem til 2018 var det derfor sykehusdrift på området.

Historien om Oslo Hospital er derfor en over 700 år lang vandring i norsk kirke-, sykehus- og psykiatrihistorie.

1290

Med støtte av Håkon (Håkon V), hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylket og Hjaltland, fikk fransiskanermunker i 1290 opprettet et konvent i Oslo. Et konvent er en forsamling av stemmeberettigede munker eller nonner, altså et kloster. Det nye klosteranlegget ble reist rett utenfor byen, øst for elven Alna i nåværende Gamlebyen. Dette var på den tiden en viktig innfartsåre sørfra.

Biskopen av Oslo likte imidlertid klosterdriften dårlig og ville ha den avviklet, men munkene hadde Paven i Roma på sin side. Han beordrer Eirik Magnusson, som da var konge i Norge, om å gi munkene sin beskyttelse. Han hadde ikke annet valg enn å adlyde, og munkene kunne dermed fortsette sitt omsorgsarbeid for spedalske og andre av byens svakeste. Munkene satte med det retningen, og i mer enn 700 år har helse og helbredelse preget dagliglivet ved Oslo Hospital.

1538

Med pavens beskyttelse fortsatte munkene både klosterdriften og sitt humanitære arbeid. I tilknytning til klosteret ble det opprettet et sykehus, også kjent som Laurentiushospitalet. Kloster- og sykehusdriften fortsatte frem til 1538, da Kong Christian 3. av Danmark og Norge beordret at tomten skulle bli til byens sykehus.

Kongen sørget samtidig for at stiftelsen Oslo Hospital fikk overdratt klosterbygningene og kunne benytte de til hospital. Med det var stiftelsen Oslo Hospital etablert.

Avviklingen av klosterdriften sammenfaller med at reformasjonen kom til Norge i 1537. Sykehusdriften fortsatte helt frem til 2018, da den ble avviklet.

1567

Sykehuset ble i 1567 brent til grunnen av svenske soldater. 13 år senere gjenreises hospitalbygget etter ordre fra Kong Fredrik 2. Oppbyggingen inkluderte ikke en ny kirke. Denne ble først bygget samtidig i 1734-1737, noe som er samtidig som Gråsteinsbygningen ble reist. Sistnevnte er i dag den eldste gjenværende bygningen på hospitaltomten.

I hospitalets første år var det bare 16 «lemmer», altså pasienter, ved hospitalet. Først på 1700-tallet ble antallet utvida til det dobbelte, noe som var mulig etter at hospitalet hadde fått flere store gaver.

1736

I 1736 ble hospitalet, i en kongelig befaling, pålagt å ta imot sinnssyke. Allerede samme år ble den første psykiatriske pasienten, Birthe Jonsdatter, dømt til forvaring hos Oslo Hospital. Fra hun ble benådet av kongen i København for drapet på sitt nyfødte barn, har sykehuset vært et psykiatrisk sykehus.

I 1737 ble Gråsteinsbygningen, den eldste bygningen som fortsatt eksisterer, reist ved hjelp av flere ulike steintyper tilgjengelig gjennom Ekebergs rikt sammensatte geologi. De neste årene innvies også flere nye sykehusbygninger.

1777

I 1777 ble det oppført et «Dollhus for afsindige». Dollhus, eller dårehus, var på 1700- og 1800-tallet betegnelsen man brukte på anstalter for sinnssyke. Dollhusene ble etablert som svar på krav fra tvangsanstaltene om å bli kvitt et besværlig og uproduktivt klientell.

Dollhuset på Oslo Hospital, på folkemunne kalt «Asylet», tok en pionerrolle innen psykiatrisk omsorg i Norge. Omtrent samtidig som Dollhuset bygges, reises også flere andre nye bygninger. Hospitalet har nå totalt 97 pasienter, 16 av disse er psykiatriske pasienter, de fleste var kvinner fra Østlandet. Dollhuset på Oslo Hospital var en av de første sinnssykeanstaltene i Norge.

1794 - 1825

En ny storbrann i 1794 rammet Oslo Hospital hardt. Både kirken, det gamle hospitalbygget og forstanderboligen brenner ned til grunnen. Kirken bygges raskt opp igjen, på samme sted som den forrige og delvis på fundamentene til den gamle klosterkirken. Klosterets opprinnelige utforming er ikke kjent, men ved en utgravning i 1935, foretatt av Gerhard Fischer, ble østre del av klosterkirken undersøkt. Man fant da ut at kirken har vært bygget av teglstein i tradisjonell utforming.

Etter brannen i 1794 ble ikke sykehusbygningene gjenreist. Man valgte i stedet å benytte det nye Dollhuset. Slik var det frem til 1825, da en sykehusfløy i to etasjer ble bygget mellom kirken og Dollhuset. De nye byggene ble finansiert av et lån fra statskassen som kronprins Oskar hadde lovet etter et besøk på Oslo Hospital.

1847 - 1854

Herman Wedel Major regnes som «far» til norsk psykiatri og til den norske sinnssykelov av 1848. Han var i flere år lege for Oslo Sindssygeindretning, Oslo Hospital, og var autorisert som bestyrer der fra 1851.

Wedel gjennomfører store reformer, noe som gjorde at sykehuset tok en ledende posisjon innen psykiatrisk omsorg. reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til 1961.

1865 - 1910

I 1866 gir en kongelig resolusjon Oslo Hospital tillatelse til ombygging og utvidelse av sykehuset. Den nye bygningen øker sinnssykeasylets kapasitet til 40 pasienter. I 1910 bygges en ny sykehusfløy, og i 1934 rives det gamle Dollhuset og en ny sengepost på tre etasjer reises. I 1938 ble et nytt sykehusbygg reist, noe som også innebar en betydelig modernisering og tilnærming til nye behandlingsmetoder.

Bygningsmassen er nå tilsvarende slik vi kjenner Oslo Hospital i dag, selv om det i nyere tid har vært gjennomført flere mindre oppussinger.

1960 - 2000

Oslo Hospital er nå et rent psykiatrisk sykehus. Alders- og sykehjemmet for de «syge og saare» er helt borte. Innvendig har det vært foretatt flere oppussinger og moderniseringer. Det var på denne tiden rom for 92 psykiatriske pasienter ved Oslo Hospital.

Hospitalet ble autorisert for begge kjønn først i 1984. Før dette var det (fra 1855) bare godtatt for hospitalisering av kvinner.

Tidlig 2000-tall

Oslo Hospital Psykiatriske Sykehus blir i 1997 et eget AS og et underselskap av Stiftelsen Oslo Hospital. I 2002 blir sykehuset ISO-sertifisert som det første psykiatriske sykehuset i landet. I 2011 blir Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS solgt til Lovisenberg Diakonale sykehus AS på grunn av manglende interesse fra det offentlige helsevesen til å benytte hospitalets kapasitet.

2018

Etter flere hundre år med behandling av «syge, svake og afsindige», opphørte driften som psykiatrisk sykehus i mars 2018. Leieforholdet med Lovisenberg avsluttes og 700 års kontinuerlig sykehusdrift opphører.

Stiftelsen Oslo Hospital og Allstad AS inngår avtale om i fellesskap å søke om å få utvikle eiendommen til et nytt «Kirkens Hus».

2023-2026

Bygningsmassen gjennomgår nå en omfattende rehabilitering for å tilpasses til ny bruk. Eiendommens særegne historie blir tatt vare på. De fredete hospital- og kontorbyggene skaper sammen med den gamle kirken et spennende og historisk bymiljø med både koselige gårdsrom og en fantastisk hage. Alt dette tas vare på og oppgraderes til fantastiske kontormiljøer og uterom. Oslo Hospital har vært og forblir et helt spesielt sted.

Ønsker du å få mer informasjon?

Kontakt megler

I mer enn 700 år har Oslo Hospital vært synonymt med helse og helbredelse